For et par år siden ble jeg med på en veldig hyggelig sykveld.
Her traff jeg flere med samme interesse, og blant annet ei jente som jeg hadde gått i parallellklasse med på ungdomsskolen
Hun hadde siden utdanna seg innen kreative fag, og holdt kurs blant annet i hvordan sy ulike ting.
Denne kvelden viste hun meg hvordan lag med ytterstoff, fór og vatt kunne syes sammen med glidelås til ei fin toalettveske.
Jeg var i ekstase.
Denne kunnskapen kunne jeg bruke til å sy alle slags små vesker fra nå av. Et lite symysterium ble løst for meg denne kvelden.
Stor var min overraskelse da jeg leste i avisen at hun hadde gått bort. Jeg kunne ikke skjønne det helt. Hun som jeg hadde sett for bare noen måneder siden, smilende,blid og frisk.
Hun hadde vært på reise med mannen og de to barna da hun plutselig hadde fått veldig vondt i hodet.
Det viste seg å være kreft, hjernesvulst.
Kun få måneder senere, var hun gått bort.
Bare 42 år gammel...
Av og til vet man virkelig ikke hva man skal si, men jeg har tenkt ei lita stund på at jeg ville poste dette innlegget til minne om og som takk til Hilde.
Hver gang jeg syr slike småvesker tenker jeg på henne...
Vi andre må bare huske å gripe dagen og aldri ta noe for gitt.
Ingen vet hva dagene fremover vil bringe...
Tankevekkende og fint innlegg! :)
SvarSlettTak for påmindelsen- og godt 2015 til dig :-)
SvarSlettSå utrolig trist!
SvarSlettMen fint at du kan minnes henne gjennom noe dere hadde felles:)
For ei trist historie! Ord blir så fattige i slike situasjonar.
SvarSlettSå fint at du kan minnast henne på denne måten gjennom toalettveskene.
Og det med å gripe dagen er veldig viktig! Vi har vorte mykje flinkare til det siste åra....
ikkje utsette ting vi har lyst til å gjere men berre bestemme seg og få det gjort!
Og det har faktisk gjort livet vårt rikare og meir spennande. Det er ikkje dei store reisene det er snakk om,
men heller dei små turane og opplevingane vi har lyst til å få med oss....som å tenne bål i fjøresteinane ein kjølig haustdag f.eks.
Livet kan være skrøbeligt. De fine toilettasker er en smuk måde at mindes et særligt menneske på.
SvarSlettEn flott hyllest.
SvarSlettÅh, Elisabeth - jeg sidder med kuldegysninger efter at have læst dette indlæg. Ja, det er svært at finde ord, der dækker i sådan en trist situation... Mine tanker går til hendes efterladte :-(
SvarSlettOg hvor er det en skøn måde, du mindes hende på <3 Lad os gribe dagen og leve livet fuldt ud!
KH Lilly
Takk for fine kommentarer fra alle sammen. Ja, vi må gripe dagen og leve livet nå som vi har muligheten...
SvarSlett