Egersund servise

Disse har jeg hatt liggende på loftet. 

Fant dem på søpla - før da det var et rom på søpla der folk satte inn ting som andre kunne ta gratis... 

Mine besteforeldres hverdagsservise hadde dette mønsteret, bare i sterkere blå. 

Før dro jeg ofte innom dem på vei hjem fra skolen, og da vanka det ofte middag og dessert - for de hadde alltid dessert. Gjerne en eller annen fruktpudding... plommepudding eller sviskepudding...

Og etterpå skulle de sove middag og jeg kunne ligge i en stol med tilhørende puff og sove litt jeg også - med et deilig fluffy teppe over meg...

Fine minner...

 Planen var å selge serviset, men det er litt brysomt med alle delene som gjerne skal sendes i posten.

Fant ut at vi kan heller bruke dem selv. 

Koselig og jeg liker godt mønsteret og fargene. 

Det enkle er ofte det beste

Sløv saks?

"Klipp" over et glass noen ganger ...

fungerer som bare juling :-) 

Bruker fremdeles gammelt servise... til deilig havregrøt. 

Spiste det veldig ofte da barna var mindre - fikk lyst på det nå i juleferien. 

Rørte økologiske jordbær, smørøye, kanel, rosiner og litt melk langs kanten så grøten blir raskere kald. 

God og veldig enkel frokost. 

En sjelden skatt

En sjelden Egersundskatt.

Norsk bruksdesign - 1960-tallet

På hytta.

Arv fra besteforeldrene.

Svart rose.

Liker.

Stempelet indikerer at serviset er fra 1963-69. 

Her står det litt om merkingen til Egersund fajanse:

 

Mine besteforeldre måtte som mange gifte seg, for hun ble med barn. 

Min bestemor var bare 17 år.

Merket på gaffelen under indikerer at de giftet seg i oktober 1934. 

Min mor ble født i januar 1935. 

For meg er det viktig å ta vare på gaffelen, for jeg har hørt historiene om disse årene så mange ganger.

Bestikket er ikke mye verdt for andre, men for meg som kjenner historien og som kan se personene som eide dem i tankene. 

Til historien hører det også at mine besteforeldre leide leilighet den første tida de var gift og hadde fått min mor.

Midt på natten begynte det å brenne.

Deres leilighet lå i andre etasje. 

De våknet av at min mor gråt, og hele gulvet knaket av flammene. 

Det var umulig å gå ned trappa på grunn av ilden. 

Eneste måte å komme seg ut var å hoppe ut av vinduet. 

Min bestefar tvang min bestemor til å hoppe først. Hun nektet lenge på grunn av høyden.

Selv hoppet han etter, med min mor i armene. 

Huset brant ned til grunnen. 

Alt gikk heldigvis bra med dem alle tre, men de mistet alle bryllupsgavene og alt annet de eide, og de hadde selvsagt ikke forsikring slik man har i dag. 

De tingene de fikk av snille folk etter dette, ble tatt ekstra godt vare på.

Siste natt på øya. 

Trollsk stemning med fullmåne som skinner på vannet.

Jeg elsker havet. 

Her vil jeg bo når jeg blir gammel hvis helsa tillater :)