Da har det vært stille lenge her på bloggen.
Det har vært mye å holde på med. Travle dager før sommeren.
Mamma med tre barn som skal følges opp og samtidig jobb og politikerverv.
Det som i tillegg har vært vanskelig og vondt har vært å følge ei veldig god og nær venninne som har kjempa mot kreften siden sommeren i fjor...
Så kom denne sommeren.
Vi dro på familietur til USA som vi hadde spart til i flere år.
Tre uker sammen alle oss fem.
Barna hadde gleda seg kjempemasse og vi voksne også.
Turen var topp.
Avgårde var vi sammen tre uker i strekk.
Godt å virkelig "se" dem og ikke bare mellom skole og aktiviteter før de gjør lekser, stikker ut til venner og legger seg...
Mange spennende opplevelser, deilig mat og selvsagt en god dose bruktbutikker.
På turen fikk jeg dessverre beskjeden jeg hadde frykta.
Min gode venninne hadde tapt kampen mot kreften.
Bare 43 år gammel.
Så tomt når noen man snakker med jevnlig ikke lengre er der.
Noen man har mye til felles med og som er lik en selv.
Å miste de eldre i familien er noe man jo forventer, men ikke såpass unge venninner.
Blir sint, sur og trist på ei gang.
Så urettferdig!
Jeg kjenner at lufta på mange måter har gått litt ut av meg.
Tror bloggingen legges litt på vent.
Jeg skal i tillegg studere ett år til nå etter sommeren, og husker hvor lite jeg fikk blogga forrige år jeg studerte ved siden av jobben...
Men - bloggen er her jo, og jeg kommer nok innom med jevne mellomrom selv om jeg ikke gir så mye lyd fra meg.
Neste år da blir det nok mer tid - det tror jeg sikkert
...
Jeg kondolerer. <3 Det er så trist, når et liv slutter alt, alt for tidligt.
SvarSlettHeld og lykke med studiet.
Kh. Christina
Jeg kondolerer. <3 Det er så trist, når et liv slutter alt, alt for tidligt.
SvarSlettHeld og lykke med studiet.
Kh. Christina
Kjære du!
SvarSlettHer var det mye glede og mye sorg i løpet av en sommer! Så utrolig trist med din gode venninne. Det føles ekstra meningsløst når et så ungt liv avsluttes så altfor tidlig. Konklusjonen må bli at vi må være ekstra flinke til å ta vare på tiden, hverdagene (og de store dager) og nyte hvert sekund! Livet kan være skjørt. Så fint at dere som familie fikk tre uker i USA og masse tid sammen.
Synes du jammen meg er iherdig med jobb og studier hand i hand og tre barn!!! Jeg kombinerte full lærerjobb med halvt grunnfag verdenshistorie et år og synes det var ganske tøft, og da hadde jeg ikke barn en gang!
Ta en pause fra bloggingen og når du er klar er vi her klare til å motta fargeinnsprøytninger og ideer igjen. Masse lykke til med studier og livet ellers! Stor klem fra Kaspara
Det gør mig virkelig ondt, Elisabeth - det er skrækkeligt og føles så ganske uretfærdigt, når gode mennesker - især i en UNG alder - rives bort herfra... Klart der er et stort tomrum og mange følelser, der skal håndteres og bearbejdes. Jeg kondolerer.
SvarSlettEr dog glad for at høre at I - trods den meget triste nyhed - havde en vidunderlig sommerferie og tur ti lUSA. Vidunderligt at I virkelig var sammen og nød dagligdagen på en helt anden måde en til dagligt ;-)
Forstår godt at det kniber med tiden og energien til at blogge. Du er jo en travl kvinde...jeg vil savne dig og dine spændende indlæg og kommentarer. Håber at se dig tilbage - engang - når du har tid og overskud og lyst til at blogge 'sådan rigtigt' igen. Det er min erfaring, at vi alle går igennem perioder, hvor vores blog bliver nedprioriteret...sådan er det bare, og det er ok.
Pas GODT på dig selv og dine <3 KH Lilly
Kjære deg Elisabeth! Så leit å lese om veninna di. Slikt er både vondt og urettferdig så eg forstår godt du er sint. Kjekt å høyre at de hadde ein fin tur til USA og fekk nyte tida sammen. Men klart det er trist å få ein slik beskjed. Synest du er tøff som skal studere igjen i tillegg til alt det andre. Forstår godt at du legg bloggen på vent. Blir lite og ingen blogging frå denne kanten også. Er så lite fornøgd med PC-en min... den er så treig at eg får makk av den!
SvarSlettTa vare på deg sjølv og lykke til med studier!
God klem frå Alvhild
Føler med deg. Ta godt vare på deg selv. Og lykke til med studier. Kommer til å savne deg her i bloggverdenen, du skriver alltid så hyggelige kommentarer, og har mye fint å si på bloggen din.
SvarSlett