torsdag 25. februar 2016

Sindy Pedigree


Gjensyn med ei dukke jeg og nabojenta pleide å leke mye med. 

Før 9-10 - årsdagen min snakka jeg med min kjære bestefar. 
Han spurte meg om det var noe jeg ønska meg, og jeg sa straks:
Sindy dukke!

Foreldrene mine likte ikke at jeg hadde sagt dette, for de syntes slike dukker var for dyre. 
Men - jeg fikk ei fin Sindy - med balletskjørt og balletsko.   

Dette er en av gavene jeg husker aller best fra jeg var lita. 





Selv om jeg fikk dukke, kjøpte foreldrene mine aldri dukketøy. 
Det var sløseri. 
Kjenner derfor stor glede når jeg kommer over dukkeklær og tilbehør på loppemarkeder og i bruktbutikker.
Alle klærne og skoene over er kjøpt på loppis og i bruktbutikker.

Har også fått kjøpt to "nye" Sindy dukker i voksen alder, ei med brunt hår og ei med rødt hår. 

Nesten fått ei lita samling :) 





Fine hjemmestrikka klær. 
Kjoler, genser og fin kåpe med masse små broderier. 
Tidkrevende.
Bruktfunn. 




Slik så dukka jeg fikk av bestefar ut. 




Alle tingene har jeg lagt på en trygg plass. 
Satser på at minsten vil leke med dukker når hun blir litt større også.
Synes hun er litt for liten enda, men må passe på så jeg ikke venter til hun slutter å leke med leker. 
De som følger med sier at barn i dag slutter å leke lenge før det vi  gjorde.

 :) 

Her og her kan du se flere bilder av denne britiske konkurrenten til Barbie: Sindy. Det finnes også Facebooksider for de som liker Sindy :) 

10 kommentarer:

  1. For ei fin samlig av dokker og ikkje minst kle du har funne! Og så herlige barndomsminne:) Kan tenke meg det var stas å få den dokka du ønskte deg! Ja det er nok desverre slik at jentene leiker seg ikkje like lenge med dokker og anna no som før. Dei blir veldig tidleg opptatt av sminke, kle og kropp. Synest ikkje noke om at 9-10 åringar sminkar seg. Men det er visst ganske vanleg. Dei blir veldig lett påvirka av kvarandre...huskar sågodt då dattera mi var ti år og ho sto framfor speilet i gangen og betrakta seg sjølv frå alle vinklar. Så spør ho:"mamma...synest du eg er feit? Eg fekk heilt vondt inni meg at ho skulle vere opptatt av det. Vel var ho ingen sylfide men heller på ingen måte feit. Så eg sa berre at ho var akkurat passe og det slo ho seg heldigvis til ro med. Veit at i klassa hennar var det fleire jenter som var opptatt av slike ting så ho vart nok litt påvirka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er sant. Huff, så fælt når dattera di hadde slike tanker. Ikke noe greit i det hele tatt. Når du forteller dette om økt fokus på sminke, klær og kropp, fikk jeg lyst til å lage et innlegg om hvordan dukkene har forandra seg de siste femti årene. Tror jeg vil gjøre det :) Klem :)

      Slett
  2. Så fine dukker, og dukkeklær. En fin dukkesamling! Tror kanskje jeg hadde en slik jeg og. Alle dukker of dukkeklær ble gitt bort til to jenter som var barna til fetteren vår. Hun ene fortalte meg informative hun husket det godt at vi hadde gitt dem bort. Hyggelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo kjempegreit når dukkene kan bli lekt med av nye barn, synd om de bare blir kastet. Og ekstra gøy når de husker at de fikk dem :)

      Slett
  3. Gøy å lese! Du er eksepsjonelt flink til å ta vare på ting. Litt av et skattkammer som befinner seg der ved elva... :) Leste nettopp i Time magazine, om Barbie, som nå kommer i litt flere kroppsfasonger enn da vi vokste opp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Une. Ja, det er ganske fullt her :) :) Har ikke sett de Barbie dukkene på markedet - gleder meg :)

      Slett
  4. Herlig historie! Det er dette man har besteforeldre til, å gi ting man ønsker seg veldig, men vet man ikke får av foreldrene :)
    Så morsomt at du har funnet så mye fint til dukkene. Dukker er gøy! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er sant - besteforeldre er gull verdt :)

      Slett