onsdag 11. juni 2014

Pappas


Da jeg var gravid i sjette måned med første barnet mitt, ble pappa diagnostisert med uhelbredelig kreft. 
Legene kunne ikke si noe om hvor lenge han hadde igjen. 
For meg ble det litt en kamp mot tida, for jeg ønsket så veldig at pappa skulle få treffe barnet jeg venta før han døde. 
Vi trengte jo bare tre måneder…
Dessverre så døde pappa fire dager før termin, men jeg rakk heldigvis å gå i begravelsen før fødselen starta. 


Mamma har i mange år forsøkt å rydde bort pappas klær, men det har ikke vært så enkelt. 
Hun kommer stadig frem med plagg som er blitt spart på.


Denne myke, blå genseren husker jeg godt at pappa brukte da jeg var lita. Jeg fikk den for et par uker siden, og klippa den opp og sydde bukse til minsten. 
Det er ei fin og myk bukse som passer til mye, og hver gang jeg ser henne i de buksene tenker jeg på pappa. 

Snilleste pappaen min 

14 kommentarer:

  1. Hvor trist m din far! Hvor må det have været hårdt! Dejligt at du kan bruge noget af hans tøj til at mindes ham. Jeg kan godt forstå at det betyder meget for dig.

    SvarSlett
  2. Store kontraster mellom (nytt) liv og død. Koselig at plaggene hans får nytt liv! Min far fikk heller ikke treffe sitt barnebarn, trist å tenke på!

    SvarSlett
  3. Sikke et rørende indlæg ♥ og skønt med genbrug af minderne, så de kan leve videre - ikke bare i hjertet.

    SvarSlett
  4. For oss syglade så er jo dette en veldig hyggelig måte du hedrer pappaen din på. :-)

    SvarSlett
  5. Pyha - blev helt rørt af at læse dit indlæg. Hvor må det have været frygteligt hårdt! Rigtig dejligt at du genbruger genseren til bukser.
    K.h.
    Christina

    SvarSlett
  6. Så fint å kunne minnes ham slik.

    SvarSlett
  7. Åh, så utrolig trist å høre at du mistet pappaen din. Og at han akkurat ikke fikk møte din førstefødte.
    Men for et fint minne da, å gjøre om genseren til en deilig bukse. Klem til deg:)

    SvarSlett
  8. Min far døde dagen før hans første oldebarn kom til verden...

    Han var ret afklaret med at han skulle dø, men der var to ting han gerne ville nå inden - at møde hans første oldebarn var det ene af dem og det lykkedes ikke...
    Det kan godt stadig gøre mig trist at tænke på...

    Dejligt at du kan mindes ham gennem de søde bukser du har fået lavet ;0)

    SvarSlett
  9. Så rørande å lese! Trist at han ikkje fekk møte barnebarnet sitt men flott at minna lever vidare som her gjennom ein gensar som vart bukse! Den såg utruleg deilig ut:) Kreft er ein styggedom som eg ikkje unner nokon å oppleve..... Den spenninga lever vi vi med heile tida, men det er stabilt no heldigvis. Er så glad og takknemlig for at mannen får oppleve å føre vår datter nedover kirkegolvet neste laurdag. Det vert nok ein kamp mot tårene for min del:) Men den kampen taper eg gjerne!
    Klem til deg.

    SvarSlett
  10. Sterkt innlegg om en mistet og elsket far! Fint å kunne bruke evnene dine til gjenbruk av klær som er vanskelig å rydde ut!
    Våre barn har aldri møtt farfaren sin, han døde et drøyt år før førstemann dukket opp her.

    SvarSlett
  11. Så fin blogg, full av farger og inspirasjon! Pam

    SvarSlett
    Svar
    1. Trist med bestefar som ikke rakk å treffe den lille. Min far døde da jeg var fjorten og jeg forteller ungene alt jeg kan huske om ham. Guttene sier det føles som om de kjenner ham, pga det jeg forteller. Gjør meg glad :). Så fine bukser du har sydd av genseren hans, så fin ide. Pam

      Slett
  12. Åh Elisabeth, jeg blev virkelig rørt, da jeg læste dette indlæg...det gør mig utrolig ondt, og det må have været ekstra hårdt at miste nogen så tæt på bedst som du skulle til at sætte liv i verden. Det sætter tankerne i gang med hensyn til de to helt store kontraster; liv og død...Smuk og dejlig idé at sy fint børnetøj af hans aflagte klæder. Det er et par fine bukser :-) Kram til dig <3

    SvarSlett
  13. Rørende og fin historie bak buksa :) Gode minner er viktige å ta vare på :)
    Sender deg mail....
    Klem fra Trine (gulthusisvingen).

    SvarSlett