Marimekko

Jeg er hekta på Marimekko og da spesielt "Unikko" blomstene. Dersom man ikke blir i godt humør av å omgi seg meg en slik fargeeksplosjon, så vet ikke jeg! 

Jeg er også fasinert av historien til Marimekko. For lenge siden viste de en dokumentar på NRK om firmaet. Jeg mener å huske at når de møtte på dårlige tider så ville lederne ikke "flagge ut" for å få ned produksjonskostnadene, og sjefene ville ikke ta ut lønn....(det kan være jeg husker feil, så bare rett på meg hvis så er :-) og de stod sammen med arbeiderne gjennom den tøffe tiden. 

På tur rundt i huset hos oss er der en GOD del Marimekko produkter. Her er et LITE utvalg. 

 

Kjøkkenhåndklær (brukes også som duker), gryteklut (mitt første Marimekko kjøp), metallbokser og liten matpose/fruktpose kjøpt av finsk dame som selger dem på Etsy og plastglass - kjøpt før jeg ble helt "antiplast".

Ringpermer til noen av mønstrene mine.

Minien her skal tidlig lære å like god design :-) Hjemmesydd Marimekkohjerte til vogna.

Barnetallerken.

Hjemmesydd dynetrekk til vogndyna.

LITT HISTORIKK (fra Wikipedia)

"Marimekko was founded in 1951 by Viljo and Armi Ratia. Armi asked some artist friends to apply their graphic designs to textiles. In order to show how the fabric could be used, the company then designed and sold a line of simple dresses using their fabric. It came as an early recognition of fashion as an industrial art and of Marimekko's role in the process when Finland's leading industrial designer Timo Sarpaneva invited the company to present a fashion show (albeit canceled at short notice) at the 1957 Triennale in Milan. The garments were eventually showcased in the nearby Rinascente upscale department store under its then store display manager Giorgio Armani.

Marimekko was made famous in the United States by Jacqueline Kennedy, who bought eight Marimekko dresses which she wore throughout the 1960 US Presidential campaign.

By 1965, the company employed over 400, and the company was in every aspect of fine design, from fabrics to toys, dinnerware, even completely equipped small houses. That year, Armi Ratia told Pan Am's Clipper magazine that she was "against success--it is a sick word. Too many side effects." 

In 1985, the company was sold to Amer-yhtymä. In the beginning of the 1990s, Marimekko was in a bad financial condition and was considered ready for bankruptcy. It was then bought from Amer by Kirsti Paakkanen, who introduced new business methods in the company and is generally seen as having saved Marimekko.

Later on the 90's Marimekko achieved publicity in the hit series Sex and the City. The fictional main character of the series, sex-and-relationship columnist Carrie Bradshaw, wore a Marimekko bikini on the season 2 and later on, a Marimekko dress. On the fifth season the series also introduced tablecloths with Marimekko prints."

[edit]

Barnevogn...

Som trebarnsmamma har jeg trilla flere hundre timer med småttene i vogn, og hadde jeg bare hatt en slik vogn da ville kanskje sola ha skint uansett vær? 

Jeg synes den er kjempefin - skulle gjerne hatt ei slik ei, men de ble solgt i det gamle DDR for 30 år siden,  tror jeg.

Det er litt sånn med barnevogner som med biler - de hadde mer sjarm før i tiden da de ikke alle var så like.
:)

"www.retrokinder.de"

Bloggutfordring - sort i hjemmet..

Selv om jeg er helt fersk så hiver jeg meg på her! 

Min kinainspirerte tekanne i jern... Jeg drikker ikke kaffe - er ikke blitt "voksen" nok enda (tror ikke jeg blir det heller ;-)

Stavangerflint serviset jeg fikk av min snille tante for bare en uke siden - fra 1970- tallet selvsagt. Selv om utfordringen handlet om sort, så må jeg si det går mest i "grønt" her hjemme når det gjelder te. Lykke for meg er å finne nye typer te når jeg reiser utenlands eller besøker matbutikker med et større vareutvalg. 

Finfine sorte krydderkrukker jeg kjøpte i Danmark i sommer - økologisk dyrkede urter...

En liten telysestake med sort mønster - fugler er visst "inn" enda eller ? 

Penneholder - fra 1960 - tallet. 

Sort smykke i sort smykkeskrin. 

Mine små skatter. Femåringen skjønner ikke helt hvorfor han ikke kan få dem til skattekista si...

Min største gutt fikk kamera til bursdagen, men ingen kameraveske. "Mamma, kan ikke du sy en til meg?" Og jo, det kunne jeg jo. Han fikk velge stoff selv og ble heldigvis fornøyd med sluttresultatet... 

Høsten-mimring og litt pynt.

Jeg er så utrolig glad for at min mor alltid har vært flink til å ta vare på ting fra da jeg og mine brødre var små. Å ta en tur opp på loftet der hjemme er alltid stor stas. Guttene mine synes det er like moro som skattejakt, for de finner alltid noe gøy. Sist jeg var hjemme (kaller fremdeles mitt barndomshjem for "hjemme" :-)  fant jeg frem min gamle barnehagesekk fra 1977... 


På 1970-tallet passet de fleste mødrene sine barn når de var små, men her jeg bodde var der også en musikalsk barnehage hvor barna kunne gå tre-fire timer noen dager i uka. Det var stor stas å komme hit, for vi fikk leke med mange barn og spille musikk. Siden vi var der rundt lunch tid så hadde vi vel med oss litt mat og drikke i vår lille sekk. 


Å få egen sekk med navnet mitt skrevet i var veldig stor stas, og jeg blir ganske blank i øya når jeg kikker oppi denne nå i dag. 

Det var topp å være barn uten en bekymring i verden og det som skulle til for å være lykkelig var en liten rød sekk ! 

Her har en liten kanin fått plass i sekken. Den fikk vi i gave til vår lille tulle av en snill venninne. Kaninen er kjøpt i Kristiansand Dyrepark og jeg var skikkelig imponert over at den var laget av økologisk ull, bomull og kirsebærkjerner. Det stod også på lappen som fulgte med at "chili, hvitløk og naturlig såpe har tatt plassen til giftstoffene i produksjonen." Knalltøft sier jeg da! 
Dyreparken er et fint sted å gå nå som der ikke er så mange turister. Vi kommer nok til å ta en tur en av helgene nå.

Elsker disse månedene og denne årstiden høyere enn alle de andre! Naturen bugner av bær, frukt og sopp -helt uten sprøytemiddel i de fleste tilfellene. Digg! Rognebær må jeg alltid plukke med meg når jeg  er på tur. De pynter fint opp og her i min lille "Fiducia -lookalike". Jeg synes egentlig denne er finere enn originalen. Kjempefornøyd med den. 

Min kjære Tjorven dukke.

Da jeg var lita jente på 1970-tallet, så var Tjorvendukkene veldig vanlige blant venninnene mine. Mødrene sydde og strikket tøy til dem, og vi småjentene lekte masse med dem.  Nå i voksen alder er jeg bare blitt enda mer begeistret for min Tjorven dukke. Den hadde et ansikt med tonnevis av sjarm og personlighet, kom med ulik farge på håret og var helt passelig tjukk. Den lignet på slik ei frisk og sunn lita jente kunne se ut - fint ideal for jentene. 

Det går fremdeles an å kjøpe Tjorvendukke, men denne er av en eller annen merkelig grunn plutselig blitt smålubben. Se her. De gamle Tjorvenklærne passer ikke. Skjønner ikke helt grunnen til at de endret på kroppsfasongen, for den gamle versjonen var jo ikke for slank. 

Fotoet  i dag viser min kjære Tjorvendukke med nysydde klær. Jeg har begynt på en ny garderobe som om noen år kan bli en superkoselig julegave å gi til mi lille tulle.  Jeg gleder meg :-)

En begynnelse...

Nå har jeg blitt så inspirert av å lese om alle de fantastisk flinke damene som bor rundt om i Norge, ja hele Norden, at nå fikk jeg lyst til å prøve meg veldig forsiktig i bloggverden jeg også. Tiden vil vise om jeg har tid til dette og ikke minst om noen har lyst til å besøke bloggen.  
Bildet viser noen av mine favorittstoffer - ja, for jeg er nok som mange andre "bloggdamer" en smule hekta på "retrostoff" eller "hjertebankstoff" som mange kaller dem - kjært barn har mange navn! Mange av stoffene er så fine at jeg sparer dem til noe spesielt. Tør ikke la saksa komme nær dem. Lurer på hva jeg kan sy av dem ...