Tilda

Til jul fikk minsten et tøystykke med påtrykt dukke som hun kunne klippe ut og sy sammen. 

Det gikk veldig fint å klippe ut dukka og sy rundt mange av delene. 

(Jeg tok meg av sømmene med mye "svinger".)

Hun dytta inn fyllet, og moret seg med å tegne et hjerte og en hjerne som hun mente dukka måtte ha inni alt fyllet... 

Det var jeg som rota det til da jeg fant på at dukke skulle ha med navnelappen. 

Den ble sydd feil vei, men pytt pytt, som dattera mi sa. 

Hvem bryr seg? 

Hun er veldig fin sånn.

Utrolig avslappa.

Har hun på ulike sokker, eller genseren på vranga, sier hun ofte det samme:

Mamma, ingen bryr seg - jeg går sånn som jeg vil! 

Det er jenta si det! 

Så utrolig glad for at vi har henne nå som guttene er blitt større.

Kan ikke helt forstå at eldstemann er blitt 17 år, og mellomstemann skal konfirmeres til høsten.

Årene - de galopperer av gårde!