Blodmåne og gressenke på tur

Forrige fredag var jeg gressenke.

Jeg fant ut at nå ville jeg finne på noe gøy med barna, for vi trenger jo ikke noe mannfolk for å være eventyrlystne?

Det skulle jo være måneformørkelse, tropenatt og mars skulle kunne sees med det blåtte øye.

Jeg heiv meg rundt og gikk til anskaffelse av nytt telt siden min ekstremt rotete mann hadde "rota bort" det teltet vi alt hadde fra før.... 

Det ble overnattingstur, nesten under åpen himmel, bare myggnettingen på teltet mellom oss og det store verdensrommet. 

Teltet fungerte greit der vi lå på et teppe av kreklingvekster og lyng på ei fjellhylle med 270 graders utsikt til havet og himmelen. Litt lite å feste teltet i, men det var lite vind så det fungerte greit.

Det varte og rakk før månen viste seg.

Vi kikka alle veier, og mobilen ble flittig brukt for å finne riktig himmelretning.

Da månen så plutselig ble synlig, fikk 15 - åringen latterkrampe. Var det bare sånn det så ut? 

7-åringen ble nok også litt skuffa over at månen vel strengt tatt ikke så ut som den blodmånen mediene hadde beskrevet. 

Men - lyserosa er jo en fin farge det også :-)  

15-åringen (som jeg hadde kjærlig tvunget med på turen) storkoste seg og lekte i flere timer med sin 7-årige søster i bunkersene fra krigens dager som også er i nærområdet vi kamperte. 

Vi hadde med masse godt å spise. 

ALLTID viktig på tur! 

Denne lekre veska (om man har hyssing i hullene) og oppblåsbare retroputa ble også med. 

Kanskje har den vært et vedlegg til Aftenposten en gang på 1970-tallet? 

Den fungerte i alle fall fint som pute inni en genser. 

Det gjelder å pakke lett når man skal ha med telt, soveposer, liggeunderlag, mat, badetøy og lommelykter på SYKKELEN :-) 

Vi dro ikke så langt. 

Jeg tror sterkt på at turer i naturen med familien ikke trenger å være noen voldsomt ambisiøse og lange turer. 

Vi var bare en 15 minutters sykkeltur fra der vi bor.

Det enkle er ofte det beste...