Manx

Vi har fått et nytt familiemedlem.

Etterlengta.

Tidligere bodde vi i andre etasje.

Nå har vi første etasje også, og det er mer praktisk med en kattepus.

Han har fått navnet Maximus, for vi vet han har kjempet en hard kamp så langt i sitt 8 måneder lange liv.

Vi har adoptert ham fra dyrebeskyttelsen.

Han kom fra et hjem der man ikke hadde passa godt på ham.

Nå får han masse kos, og barna er helt betatt.

Vi håper han vil trives.

Han er en blanding av "vanlig" katt og rasen Manx. 

Jeg hadde aldri hørt noe om denne katterasen tidligere, men fant litt informasjon på nettet. 

Rasen oppstod på øya Isle of Man.

Den har kort eller manglende hale, lengre bakbein enn forbein og har i lang tid blitt brukt som gårdskatt med rykte som meget flink smågnagerjeger.  

Det blir spennende når det er museår igjen.

Maximus er kastrert, og grunnen til den grønne fargen på øret er at han har blitt merket.

Det anbefaler man i dag slik at kattene ikke formerer seg vilt og det blir mange forlatte kattunger rundt om. 

Månedene som ligger foran oss nå, er tida når det blir flust av kattunger rundt om. 

Det er ikke greit.

Mange dyr blir utrolig nok satt ut i skogen, og det oppstår kattekolonier med ville katter der sykdom kan florere.  

Øremerket gjør at dyrlegene kan finne ut hvem som eier dyr på avveie. 

Å adoptere katt anbefales virkelig.