Da jeg var fjortis, strikka "alle" jenter gensere til seg selv. Sånn var det bare liksom.
I tillegg var det mange jenter som strikka gensere til kjærestene sine. (Det ble ofte slutt rett etterpå :-)
Min eldre bror fikk et svart monster av en genser fra en av sine kjærester. Den var skikkelig lodden og svart med en rød fugl på.
Åh, sånn som jeg var misunnelig på den genseren.
Min bror dytta den langt inn i skapet. ..typisk!
Jeg likte å strikke gensere, men bare til mønsteret var valgt, garnet var plukket ut og bolen og en arm var ferdig.
Tanken på at jeg skulle strikke enda en arm tok knekken på motivasjonen, så min snille tante måtte redde flere boler fra strikkekurvdøden...
Jeg sa til min bestevenninne at når jeg fikk meg kjærest, så skulle HAN strikke genser til meg. Jeg syntes det var helt teit at bare jentene skulle svette ut strikkepinnene.
Det ble nesten slik...det vil si, mora hans strikka genser til meg. Jeg var fornøyd :-)
I dag er jeg like glad i å strikke som før.
Disse vottene var med andre ord akkurat passelig tidkrevende, selv om det da virkelig er utrolig kjedelig å skulle begynne på den andre votten, eller?
Jeg strikka dem da andremann var baby. De var veldig greie med snora til å ha inni jakka.
Mønsteret dikta jeg selv, og det er de første vottene jeg har strikka.
Glemte jeg å si at jeg ikke er så glad i å følge mønster?
Litt kjedelig at jeg glemte å skrive ned hva jeg gjorde på den første votten...de skulle jo helst bli like. Måtte sitte å telle og undersøke den første mens jeg strikka den andre = veldig tungvint!
Har et lite strikketøy på gang nå også. En ny Picles vest - er helt hekta på dem jeg!
Sikke en sjov 'tradition' :) Dine vanter er blevet virkelig fine!
SvarSlettHi hi, jeg strikket vest, jeg, lodden og fin med mange forskjellige farger i stripene... Så slapp jeg hele erme-problematikken;)
SvarSlettHusker også vi strikket sånne 'rulle-luer' som ikke hadde vrangbord, slik at den rullet seg oppover - nydelig:)
Forøvrig så har jeg strikket noen Selbu-votter og -strømper opp gjennom, men jeg må ærlig innrømme at de to plaggene aldri blir like, og at det er særdeles irriterende!
Men dine votter så kjempefine ut!!:)
Klem B:)
Haha, strikke genser til kjæresten er en killer (for forholdet). I alle fall i et fjortis-forhold som i utgangspunktet har dårlige odds. Nydelige votter, veldig glad for at du kan strikke - slik at jeg vet hvem jeg kan spørre neste gang jeg møter en strikkeutfordring.
SvarSlettKarina - ja, det var en fin tradisjon, men det er ikke vanlig nå lengre. Jeg er jo steingammel ;-)
SvarSlettHehe...Borghild - ja til vester! Og herlig å høre at ikke du heller får de to i paret til å bli like :-)
Une - jeg er nok ikke så veldig flink. Jeg må ofte spørre svigermor når jeg møter på "problemer" :-) Men, du må gjerne spørre - så kanskje jeg kan hjelpe
Hi, hi, så helig!
SvarSlettSøte votter da, selv om jeg er helt enig medd eg i at det å begynne på vott nr to er utrolig kjedelig.
Jeg har selv en vott liggende som venter på sin partner!
Hilsen Siri - Miss Iris