torsdag 18. august 2011

Høsten-mimring og litt pynt.

Jeg er så utrolig glad for at min mor alltid har vært flink til å ta vare på ting fra da jeg og mine brødre var små. Å ta en tur opp på loftet der hjemme er alltid stor stas. Guttene mine synes det er like moro som skattejakt, for de finner alltid noe gøy. Sist jeg var hjemme (kaller fremdeles mitt barndomshjem for "hjemme" :-)  fant jeg frem min gamle barnehagesekk fra 1977... 


På 1970-tallet passet de fleste mødrene sine barn når de var små, men her jeg bodde var der også en musikalsk barnehage hvor barna kunne gå tre-fire timer noen dager i uka. Det var stor stas å komme hit, for vi fikk leke med mange barn og spille musikk. Siden vi var der rundt lunch tid så hadde vi vel med oss litt mat og drikke i vår lille sekk. 


Å få egen sekk med navnet mitt skrevet i var veldig stor stas, og jeg blir ganske blank i øya når jeg kikker oppi denne nå i dag. 
Det var topp å være barn uten en bekymring i verden og det som skulle til for å være lykkelig var en liten rød sekk ! 


Her har en liten kanin fått plass i sekken. Den fikk vi i gave til vår lille tulle av en snill venninne. Kaninen er kjøpt i Kristiansand Dyrepark og jeg var skikkelig imponert over at den var laget av økologisk ull, bomull og kirsebærkjerner. Det stod også på lappen som fulgte med at "chili, hvitløk og naturlig såpe har tatt plassen til giftstoffene i produksjonen." Knalltøft sier jeg da! 
Dyreparken er et fint sted å gå nå som der ikke er så mange turister. Vi kommer nok til å ta en tur en av helgene nå.


Elsker disse månedene og denne årstiden høyere enn alle de andre! Naturen bugner av bær, frukt og sopp -helt uten sprøytemiddel i de fleste tilfellene. Digg! Rognebær må jeg alltid plukke med meg når jeg  er på tur. De pynter fint opp og her i min lille "Fiducia -lookalike". Jeg synes egentlig denne er finere enn originalen. Kjempefornøyd med den. 

onsdag 17. august 2011

Min kjære Tjorven dukke.

Da jeg var lita jente på 1970-tallet, så var Tjorvendukkene veldig vanlige blant venninnene mine. Mødrene sydde og strikket tøy til dem, og vi småjentene lekte masse med dem.  Nå i voksen alder er jeg bare blitt enda mer begeistret for min Tjorven dukke. Den hadde et ansikt med tonnevis av sjarm og personlighet, kom med ulik farge på håret og var helt passelig tjukk. Den lignet på slik ei frisk og sunn lita jente kunne se ut - fint ideal for jentene. 
Det går fremdeles an å kjøpe Tjorvendukke, men denne er av en eller annen merkelig grunn plutselig blitt smålubben. Se her. De gamle Tjorvenklærne passer ikke. Skjønner ikke helt grunnen til at de endret på kroppsfasongen, for den gamle versjonen var jo ikke for slank. 
Fotoet  i dag viser min kjære Tjorvendukke med nysydde klær. Jeg har begynt på en ny garderobe som om noen år kan bli en superkoselig julegave å gi til mi lille tulle.  Jeg gleder meg :-)

mandag 15. august 2011

En begynnelse...

Nå har jeg blitt så inspirert av å lese om alle de fantastisk flinke damene som bor rundt om i Norge, ja hele Norden, at nå fikk jeg lyst til å prøve meg veldig forsiktig i bloggverden jeg også. Tiden vil vise om jeg har tid til dette og ikke minst om noen har lyst til å besøke bloggen.  
Bildet viser noen av mine favorittstoffer - ja, for jeg er nok som mange andre "bloggdamer" en smule hekta på "retrostoff" eller "hjertebankstoff" som mange kaller dem - kjært barn har mange navn! Mange av stoffene er så fine at jeg sparer dem til noe spesielt. Tør ikke la saksa komme nær dem. Lurer på hva jeg kan sy av dem ...