onsdag 31. august 2011

Kjempfin auksjon med mening.


Dette superfine stoffet var jeg så heldig å få kjøpt i en flott auksjon som foregår hos Hjertelill
Annenhver dag legger hun ut kjempefine ting som auksjoneres bort, og inntektene går til Redd Barna. Alle bør titte inn på bloggen hennes og by i vei :-)  

Hun skriver blant annet: 
"Auksjonen vil foregå ved at du legger inn en kommentar på innlegget, hvor du skriver hva du byr på det enkelte produkt. Jeg blir glad om du også legger ved en e-post adresse, slik at jeg kan kontakte deg. Du kan legge igjen kommentar, selv om du ikke har egen blogg. Dersom du får det høyeste budet, så betaler du summen ved å sette inn beløpet på min innsamlingsside. Pengene skal altså IKKE via min personlige konto, men gis direkte til Røde Kors. På denne siden må du også sende meg en melding, hvor du referer til produket som er auksjonert bort. Når jeg har mottatt meldingen, så vil jeg sende deg produktet portofritt."

tirsdag 30. august 2011

Et minne som var glemt...


Da jeg i vinter/vår fikk se denne jenta på noe stoff hos en annen blogger, ble jeg helt betatt og kunne ikke helt skjønne hvorfor. 

Jeg kunne huske at jeg hadde sett serien om Heidi gå på TV, men det var jo vanlig film, ikke tegnefilm. Hvorfor likte jeg denne figuren så godt? 

Svaret fant jeg da jeg lette gjennom noen gamle papirer. Plutselig dukket noen gamle klistermerker opp og blant dem dette lille klistermerket. Det stammer fra første halvdel av 1980-tallet.

I neste blogginnlegg ser jeg på hva jeg har skaffet meg av Heidi i voksen alder :-)

Skolestart


Min mellomste har startet på skolen. Det gikk fint :-) 
Han fikk ny sekk, penalhus og matboks - selvsagt. Stor stas!

Han fikk velge penalhus- og valgte heldigvis likt storebroren. 

Det hadde ikke tusj og var ikke for stort og tungt. 

Noen av penalhusene som selges i dag er jo like store som sekkene...Ja, jeg overdriver, men de er gigantiske, og det er helt unødvendig. 

Fant frem mitt første penalhus. Det har ligget på hytta i sjøluft de siste årene, så metallet er litt rustent.  Jeg syntes det var knalltøft da jeg fikk det, og det synes jeg i grunnen enda!  
Jeg kan huske at jeg var med min bestemor og valgte det selv. Hun jobbet i en butikk som blant annet solgte vesker, kofferter, sekker og penalhus.

Jeg hadde det fantastisk gøy på barneskolen. Håper mine små får like mange fine minner. 


mandag 29. august 2011

Ferdig...


Siste hånd på verket - en liten hekla blomst. 

Slik så blusen ut i Ottobre:


Ferdig!




 Jeg kutta ut snøringa midt på - syntes det ble greiere uten. 






søndag 28. august 2011

Søndagsprosjekt


Dette stoffet har blitt offer for saksen. 

Å klippe ut stoffdeler til et plagg er i grunnen også ganske kjedelig, men det er som med mange ting her i livet: 
Man må gjøre kjedelige ting for å få et godt sluttresultat. Jeg kan nevne: pusse tenner, trene, lese til prøver, male huset, tørke støv, skifte dekk på bilen, øse båten, rydde opp etter barna på kvelden osv osv. ...........



Jeg får håpe sluttresultatet av dette syprosjektet blir fint :-)

Kjedelig!




Det kjedeligste ved å sy, er etter min mening å klippe ut mønsterdelene. 
Selges det ferdige mønster noe sted? 
Tips mottaes med takk :-) 


Her hos meg jobber jeg best på gulvet, både klippe ut mønsterdeler og stoff.  


Ferdig mønster! 
Hva skal dette bli? 
Sluttresultatet kommer om ikke så lenge :-)


fredag 26. august 2011

Smurfene er kommet til byen!


Guttene mine (og jeg!) har gledet oss vilt til den nye smurfefilmen skal komme på kinoen. Jeg husker jo godt smurfene fra da jeg var liten, og har i tillegg et spesielt forhold til New York der handlingen i denne nye filmen er lagt. 
Siden i sommer har vi visst at september - det er måneden - da skal filmen ha premiere.


.... men så har de førpremiere her i dag.  Jippi!!!   Det er i tillegg familiedag på kinoen med litt ekstra opplegg. Jeg fortet meg ut og fikk fatt på billetter. Det er regnevær her nå, så da passer det jo ekstra godt å sitte inne. Vi gleder oss!


I vår syntes guttene mine at jeg sydde litt mye til lillesøsteren. Det var jo sant, så jeg måtte finne på noe til dem også. Svaret ble vattepper i Smurfestoff. Baksiden er i rutete blått stoff - storebror fikk store ruter og lillebror fikk små ruter. Teppene er blitt veldig flittig brukt. Hver morgen når det er litt kaldt tar de med seg teppene fra rommet sitt og benker seg i stua til en ny dag. Kos 


torsdag 25. august 2011

Interessen for sying vekkes.






Min mor gav meg dette fine syskrinet til fødselsdagen min i 1976. Jeg ble kjempeglad, for det var jo så gøy å ha ha et slikt magisk skrin med flere små rom til knapper, nåler, stoffbiter og andre skatter! 
Hun skrev en liten hilsen på bunnen av skrinet og datoen slik at jeg kunne se når jeg hadde fått det. (Lurt!)




Skrinet har fulgt meg videre i livet - på hybler som student og siden som voksen "familiejente". Det var kjempegreit og passelig stort så lenge jeg ikke holdt på med så veldig mye sying. Nå må jeg ta i bruk mange andre esker til bånd, knapper, strikk, trådsneller, lapper osv, osv.....


Heldig er den som har et eget hobbyrom (drømme, drømme) - det har ikke jeg  :-)


Overraskelse!



Jeg var en liten tur på besøk hos mamma. Der hadde jeg rydda opp noe på loftet og plutselig, langt ute i øyekroken, fikk jeg se noe som fikk meg til å bråstoppe. 


Var det virkelig sant? Nei, det kunne det ikke være! Jeg har jo saumfart loftet før, men ikke funnet noe. Jeg hoppet ut - langt ut der på loftet som det ikke er lagt gulv en gang - fordi det var jo virkelig RETROSTOFF!  


Det viste seg å være et gammelt, falmet og hullete handlenett med gamle filler. Fillene gikk i søpla, men nettet ble vasket og skal nå være min følgesvenn til butikken :-) Det er som dere kan se på første foto noen småhull her og der, men pytt pytt. Stoffet er syntetisk så det er veldig solid og kan tåle tung last. 


Godt man har sidesynet i orden ;-)


onsdag 24. august 2011

Ottobre - inspirasjon og mønster


Var en tur innom Narvesen og der falt øynene på Ottobre - et blad for folk som liker å sy :-) 
Jeg tok en titt og fant ut at det var mange fine oppskrifter jeg kunne tenke meg å prøve. Prisen for bladet var 105 kr. 


Denne må da være superenkel å sy? 

Ottobre har også en nettside: http://www.ottobredesign.com/ og det selges stoff, mønster og blader på Etsy. 

mandag 22. august 2011

Epler i lange baner!



Hva er det med eplet som er så appellerende?
Jeg tror det må være noe med formen og kanskje at vi har fine minner knyttet til det?


Selv husker jeg epleplukking hos mine besteforeldre, herlige lune eplekaker med krem, eplebåter til snacks, eplemos til tilslørte bondepiker (en av mine favorittdesserter) og eplecider på glassflasker etter at min far hadde levert epler til pressing.


Historien min flinke lærer på barneskolen fortalte har jeg heller ikke glemt: Om gutten som gikk på epleslang. Han ble selvsagt tatt. Og da han så som voksen skulle søke jobb og kom på jobbintervju - hvem andre satt der og skulle ansette? Jo, selvsagt mannen som hadde tatt ham på fersken.
Vi i klassen snakker enda om denne historien (over 20 år seinere) med et smil rundt munnen. Moralen var klar, og vi ble skremt: Aldri mer epleslang!

 



Ballongbukse til minien.



Dette stoffet fant jeg langt nedi en rotekurv i en Fretex butikk for en god stund siden.  Mønsteret gav meg ikke "hjertebank" med en gang, men det var noe med fargekombinasjonen mørkegrønn og blåturkis som var tiltrekkende. 
Jeg måtte ut med hele 10 kr for herligheten (:-)) og syntes det var en veldig grei pris!

Siden det var ganske tykt bomullsstoff, syntes jeg det var ypperlig til ei lita bukse. Den lille snuppa mi kryper rundt her nå, så det er fint med litt kraftig stoff som tåler slitasje. 

Slik ble den: 
Jeg tror den blir fin med en passende topp. Hva slags farge på bodyen/genseren synes du vil passe til? Blir turkisblå for "matchende" - bør jeg gå for en helt annen farge?  

søndag 21. august 2011

Marimekko



Jeg er hekta på Marimekko og da spesielt "Unikko" blomstene. Dersom man ikke blir i godt humør av å omgi seg meg en slik fargeeksplosjon, så vet ikke jeg! 
Jeg er også fasinert av historien til Marimekko. For lenge siden viste de en dokumentar på NRK om firmaet. Jeg mener å huske at når de møtte på dårlige tider så ville lederne ikke "flagge ut" for å få ned produksjonskostnadene, og sjefene ville ikke ta ut lønn....(det kan være jeg husker feil, så bare rett på meg hvis så er :-) og de stod sammen med arbeiderne gjennom den tøffe tiden. 

På tur rundt i huset hos oss er der en GOD del Marimekko produkter. Her er et LITE utvalg. 


 





Kjøkkenhåndklær (brukes også som duker), gryteklut (mitt første Marimekko kjøp), metallbokser og liten matpose/fruktpose kjøpt av finsk dame som selger dem på Etsy og plastglass - kjøpt før jeg ble helt "antiplast".



Ringpermer til noen av mønstrene mine.








Minien her skal tidlig lære å like god design :-) Hjemmesydd Marimekkohjerte til vogna.





Barnetallerken.


Hjemmesydd dynetrekk til vogndyna.


LITT HISTORIKK (fra Wikipedia)



"Marimekko was founded in 1951 by Viljo and Armi Ratia. Armi asked some artist friends to apply their graphic designs to textiles. In order to show how the fabric could be used, the company then designed and sold a line of simple dresses using their fabric. It came as an early recognition of fashion as an industrial art and of Marimekko's role in the process when Finland's leading industrial designer Timo Sarpaneva invited the company to present a fashion show (albeit canceled at short notice) at the 1957 Triennale in Milan. The garments were eventually showcased in the nearby Rinascente upscale department store under its then store display manager Giorgio Armani.
Marimekko was made famous in the United States by Jacqueline Kennedy, who bought eight Marimekko dresses which she wore throughout the 1960 US Presidential campaign.
By 1965, the company employed over 400, and the company was in every aspect of fine design, from fabrics to toys, dinnerware, even completely equipped small houses. That year, Armi Ratia told Pan Am's Clipper magazine that she was "against success--it is a sick word. Too many side effects." 
In 1985, the company was sold to Amer-yhtymä. In the beginning of the 1990s, Marimekko was in a bad financial condition and was considered ready for bankruptcy. It was then bought from Amer by Kirsti Paakkanen, who introduced new business methods in the company and is generally seen as having saved Marimekko.
Later on the 90's Marimekko achieved publicity in the hit series Sex and the City. The fictional main character of the series, sex-and-relationship columnist Carrie Bradshaw, wore a Marimekko bikini on the season 2 and later on, a Marimekko dress. On the fifth season the series also introduced tablecloths with Marimekko prints."

[edit]

lørdag 20. august 2011

Barnevogn...

Som trebarnsmamma har jeg trilla flere hundre timer med småttene i vogn, og hadde jeg bare hatt en slik vogn da ville kanskje sola ha skint uansett vær? 
Jeg synes den er kjempefin - skulle gjerne hatt ei slik ei, men de ble solgt i det gamle DDR for 30 år siden,  tror jeg.
Det er litt sånn med barnevogner som med biler - de hadde mer sjarm før i tiden da de ikke alle var så like.
:)


"www.retrokinder.de"

fredag 19. august 2011

Bloggutfordring - sort i hjemmet..

Selv om jeg er helt fersk så hiver jeg meg på her! 

Min kinainspirerte tekanne i jern... Jeg drikker ikke kaffe - er ikke blitt "voksen" nok enda (tror ikke jeg blir det heller ;-)

Stavangerflint serviset jeg fikk av min snille tante for bare en uke siden - fra 1970- tallet selvsagt. Selv om utfordringen handlet om sort, så må jeg si det går mest i "grønt" her hjemme når det gjelder te. Lykke for meg er å finne nye typer te når jeg reiser utenlands eller besøker matbutikker med et større vareutvalg. 

Finfine sorte krydderkrukker jeg kjøpte i Danmark i sommer - økologisk dyrkede urter...


En liten telysestake med sort mønster - fugler er visst "inn" enda eller ? 


Penneholder - fra 1960 - tallet. 


Sort smykke i sort smykkeskrin. 



Mine små skatter. Femåringen skjønner ikke helt hvorfor han ikke kan få dem til skattekista si...


Min største gutt fikk kamera til bursdagen, men ingen kameraveske. "Mamma, kan ikke du sy en til meg?" Og jo, det kunne jeg jo. Han fikk velge stoff selv og ble heldigvis fornøyd med sluttresultatet...